
Tilbake
|
Anne Frank |
Anne Franks dagbok (bm) |
|
|
|
 |
13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden. |
|
|
|
|
Sigurd Hoel |
Møte ved milepælen (bm) |
|
|
|
 |
I denne romanen om okkupasjonstiden i Norge, spør forfatteren hvorfor noen nordmenn ble landssvikere under siste verdenskrig. Etterhvert kommer både svikerne, domsmenn og dommere på anklagebenken. Vi får høre om folk som er blitt forrædere på grunn av ham, fortelleren. Så treffer han kvinnen han elsket og sviktet i sin ungdom, og hans opplevelse av deres kjærlighetshistorie bringer romanens hovedproblem tett innpå ham, og viser hvor vanskelig skyldspørsmålet er. |
|
|
|
|
Kåre Holt |
Det store veiskillet (bm) |
|
|
|
|
|
Natten til 9. april 1940 står en ung mann ved et avgjørende skille i livet. Han er født utenfor ekteskap, er vokst opp i små kår og har nylig mistet moren, som han var bundet til, mer i hat enn i kjærlighet. Han har opplevd sin første forelskelse, og står nå utenfor døren til datteren på nabogården, med en øks i hånden, for å bryte seg inn om det trengs. Da durer flyene inn over landet. I tre versjoner gir forfatteren et bilde av den unge mannens skjebne i krigsårene: avhengig av det valg han gjør natten til 9. april, spiller han etter tur uslingens, skurkens og heltens rolle. |
|
|
|
|
Sigurd Evensmo |
Englandsfarere (bm) |
|
|
|
 |
Dette er beretningen om Ålesundsgjengen, en gruppe hjemmefrontfolk som prøvde å flykte til England. Hovedpersonen Harald Silju ligger i dekning i Oslo. Leseren følger ham og de andre på veien vestover mot friheten, men reisen ender i katastrofe da tyskerne slår til mot skøyta som skal bringe dem i sikkerhet. Og leseren får følge dem gjennom fangenskapet, frem til den morgenen de blir hentet i dødscellene på Grini. Evensmo var selv englandsfarer, men unngikk mirakuløst nok resten av gjengens skjebne. Boka var forfatterens debutroman. © DnBB AS |
|
|
|
|
Tarjei Vesaas |
Huset i mørkret (nyn) |
|
|
|
 |
Da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Boka er imidlertid noko meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er og ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykking og vald, der Vesaas skildrer menneskets styrke og veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve. © FS Informasjonstjenester |
|
|
|
|
Marianne Fredrikson |
Simon og eiketrærne (bm) |
|
|
|
 |
Boken handler om Simon og hans oppvekst i Gøteborg under 2. verdenskrig. Simon er jøde, og adoptivbarn i en sosialdemokratisk familie. På skolen treffer han Isak, jøden fra Berlin som med nød og neppe har sluppet unna nazistenes klør. Gjennom ham og hans familie kommer Simon nærmere sin jødiske arv. Men selve grunnfjellet i Simons verden er Karin, adoptivmoren, som dominerer hjemmet med sin trygghet og varme. En familiekrønike om utvikling, søken etter identitet og frigjøring. © DnBB AS |
|
|
|
|
John Boyne |
Gutten i den stripete pyjamasen (bm) |
|
|
|
 |
Handlingen i denne romanen foregår under krigen i Berlin 1942. En dag Bruno kommer hjem fra skolen har faren pakket ned alle tingene hans. Faren har fått en ny og bedre jobb og de skal flytte langt vekk. De flytter til et sted som er omringet av høye gjerder som gjør det umulig å se de andre menneskene som bor på den andre siden. Ikke er det noen å leke med der heller. Bruno bestemmer seg for å utforske området, for han mener det må være mer å oppdage der enn det han har gjort til nå. På sin oppdagelsesferd møter han en annen gutt som har det helt annerledes en han selv. De to blir venner, men vennskapet mellom de to guttene får fatale konsekvenser. Ungdomsbok for ungdomstrinnet. |
|
|
|
|
Imre Kertesz |
Uten skjebne (bm) |
|
|
|
 |
Romanen handler om den unge Köves, som blir tatt og ført til en konsentrasjonsleir, men som tilpasser seg og overlever. Köves betrakter hendelsene i leiren som et barn uten helt å forstå dem, og uten å finne dem unaturlige eller opprørende. Leseren konfronteres ikke bare med overgrepets grusomhet, men like mye med bredden av den tankeløshet som utmerket seg ved måten den ble gjennomført på. Forfatterens budskap er at liv er tilpasning. Dette er forfatterens debutroman. |
|
|
|
|
Markus Zusak |
Boktyven (bm) |
|
|
|
|

|
Døden har travle dager i Nazi-Tyskland anno 1939. Snart skal han få enda mer å gjøre. Den dagen Liesel Meminger finner en bok ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. "Graverens håndbok" blir den første av fjorten bøker hun skal komme til å stjele i løpet av de påfølgende årene. Hun stjeler fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og andre steder der det finnes bøker, som hun har oppdaget at hun ikke kan leve foruten. Takket være dem finner hun mening i en grusom tilværelse. Naboene hun møter i bomberommet og jøden Max som fosterfamilien skjuler i kjelleren, er blant dem som får glede av boktyveriene hennes. Forlaget har store forventninger til denne romanen, som passer både for ungdom og voksne. Bok og lydbok utkommer samtidig. |
|
|
|
|
William Styron |
Sofies valg (bm) |
|
|
|
 |
Du er redd. Toget har nettopp stanset. Du tumler ut på perrongen sammen med de to barna dine og tusenvis av krigsfanger. Soldater, hunder, skarpe kommandorop. De nyankomne blir sortert. Noen er sterke nok til å bli satt i arbeid. Noen sendes rett i døden. Det er da du får valget. Det umenneskelige, umulige valget. En nazist utfordrer deg: Ett av barna dine skal få leve. Ett må dø. Du kan selv få velge. Klarer du ikke å velge, sendes begge barna i døden. Det er dette som er Sofies valg. Sofies umulige, grusomme valg. Et valg hun er nødt til å treffe for å redde ett av barna. Et valg som ødelegger henne som menneske. |
|
|
|
|
Bernhard Schlink |
Høytleseren (bm) |
|
|
|
 |
Boka starter som en hemmelig kjærlighetshistorie mellom Michael og Hanna, en skoleelev og en mye eldre sporveisbetjent, og ender som et oppgjør med naziforbrytelsene i Auschwitz. Som jusstudent følger Michael en rettssak mot en gruppe kvinnelige voktere fra tyske konsentrasjonleire. Her oppdager han Hanna på tiltalebenken, og blir stilt overfor vanskelige valg. |
|
|
|
|
Tatiana de Rosnay |
Saras nøkkel (bm) |
|
|
|
 |
Paris, 16. juli 1942. Sara er en ti år gammel jødisk jente som er tvunget til å låse inn lillebroren sin i et skap for å gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien i forbindelse med at hun skal skrive en artikkel i anledning 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. Oppdagelsen tvinger etter hvert Julia til å stille en rekke spørsmål ved sitt eget liv. Boka er filmatisert. |
|
|
|
|
Camila Shamsie |
Brente skygger (bm) |
|
|
|
 |
Den 9. august 1945 står Hiroko Tanaka på en veranda i Nagasaki og ser opp mot himmelen. Hun er 21 år gammel og dypt forelsket i mannen hun skal gifte seg med. Brått blir verden hvit foran henne så følger smerten og redselen. Atombomben har truffet Nagasaki og tilintetgjort alt Hiroko kjenner. Hun reiser 2 år senere til Dehli på jakt etter en ny begynnelse. Romanen er et drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter. Mellom atombomben over Nagasaki og angrepet på World Trade center i 2001 transporteres vi mellom ulike krigsherjede områder i verden. |
|
|
|
|
Annika Thor |
En øy i havet (bm) |
|
|
|
 |
Det er like før krigen bryter ut i Europa. Jødeforfølgelsen er i gang. Steffi og Nelli er sendt fra sult og utrygghet i Wien til sikkerhet i Sverige. Men på en øy i den svenske skjærgården er ingenting slik de hadde tenkt seg. Dette er den første av fire bøker om Steffi. |
|
|
|
|
Herbjørg Wassmo |
Veien å gå |
|
|
|
|
|
Beretning om den strabasiøse flukten til en familie på tre fra Lødingen til Sverige under krigens siste år. I det de begir seg over fjellet utsettes de for en annen fare, frosten. Ferden går i et bitende vinterlandskap med temperaturer ned mot minus 30 grader. © DnBB AS |
Sekundærlitteratur:
Thomasen, Per Anders: Norsk Litteraturhistorie
Beyer, Edvard: Norges litteraturhistorie
Rottem, Øystein: Etterkrigslitteraturen
Haarberg,Selboe og Aarset: Verdenslitteratur: Den vestlige tradisjon
Beyer, Edvard (red): Verdens litteraturhistorie
Hertel, Hans (red): Verdens litteraturhistorie
Store norske leksikon
Store norske leksikon: nettutgave
Bokanmeldelser av nyere bøker finner du i avisene og i ATEKST
Du finner også bokanmeldelser på Boknett.no og i Bokavisen
Artikler om bøkene finner du i NORART
Tilbake til hovedsida
