Hun møter derimot mye motstand på veien, og et liv som er fylt med usikkerhet, alkohol og en dårlig oppvekst gjør at fremtiden ser uklar ut. Når moren så får seg en ny kjæreste, er Mia først skeptisk til å slippe ham til i livene deres. Men hun ser etter hvert at denne mannen er annerledes, og det utvikles et sterkt vennskapsforhold mellom dem. Mia får endelig følelsen av at noen er der for henne, og gir henne støtte og håp. Men ting kan ofte være for gode til å være sanne, og Mia får raskt erfare at ikke alle er til å stole på.

 

Jeg synes at filmen var en veldig brutal, men også en veldig god skildring av hvordan livet kan utarte seg for dem som lever under vanskelige kår. Jeg synes derimot at regissøren dro dramaet litt for langt, og det ble til slutt en litt urealistisk situasjon hvor alt toppet seg. Samtidig var regissøren veldig flink til å få frem følelsene av fortvilelse og skuffelse, og hvor lett du kan tenne håpet hos et menneske som trenger det sårt. En veldig bra og gripende film som fanger publikum fra første stund, og som ikke mister sine seere på veien.